onsdag 25. februar 2015

Oppgave 2. Opplysningstiden


Oppgave. 2 Opplysningstiden

1) Det som kjennetegner opplysnings filosofien, var troen på fornuften. Dette var en tankeretning som oppstod i England, og som senere spredte seg til Frankrike, Tyskland og videre. I Frankrike var opplysnings filosofien også en forutsetning for den franske revolusjonen som fant sted i 1789. 

Opplysnings filosofiene mente at menneskene var kuet av autoritets tro og tradisjoner, som betyr at de hadde stor tiltro til kirken og de større makter, noe som første til at dem ble utnyttet. De mente det var viktig at menneskene skulle gjøre seg opp en mening om naturen, mennesket og samfunnet, så ville de bruke fornuften og sansene sine.   

2) Voltaire var en fransk historiker og forfatter av essay og filosofiske avhandlinger i opplysningstiden. Voltaire er kjent for sin skarpe intelligens og for å være en tidlig og modig talsmann for menneskerettigheter, inkluder religionsfrihet og frihandel.

Voltaire kritiserte kirken, som han mente bidrog til å umyndiggjøre folk og fremme intoleranse. Hele sitt liv drev han kamp mot sensur, intoleranse og maktovergrep. Voltaire mente at alle mennesker hadde innebygd en rettforståelse med utspring i naturretten. Han ville lære menneskene å bruke sin tanke og fornuft i stedet for å følge gamle autoriteter på vitenskapens og religionens område. Voltaire kjempet mot kirkens makt, mot religiøs undertrykkelse og blind tro på kirkens læresetninger, dogmer, som han mente hindret åndelig og kulturell fremgang. 

3) Jean - Jacques Rousseau var en sveitsisk - fransk filosof og musiker fra opplysningstiden. Han kom i opposisjon til samtidens tendens til flatbunnet fornufts dyrking og framstod som naturens og følelsenes apostel. Derfor ble han en viktig impulsgiver for romantikken. 

Rousseau mente at samfunns pakten som ligger til grunn for statsdannelser, er å forstå som en avtale individene inngår for å beskytte sin frihet og sine rettigheter. Derfor overdrar den enkelte sin vilje til en vi kaller, allmennvilje. Allmennviljen er en over individuell og enhetlig vilje rettet mot det felles beste.








Opppgave 1. Nye vilkår for litteraturen på 1700 - tallet


Oppgave 1. nye vilkår for litteraturen på 1700 - tallet

Klassisismen er betegnelsen på en periode i kunst, arkitektur og litteratur på 1700 - tallet. Klassisismen plasseres i opplysningstiden. På 1700 - tallet blomstret handelen, og førte til økonomisk oppgang i flere europeiske land.

Hvordan fikk litteraturen bedre vilkår på 1700 - tallet? 

På 1700 - tallet var det økt fokus på at alle skulle gå på skole slik at de kunne lære å lese. Barn fikk muligheten til å lære om kristendommen på skolen.
Det ble oppfunnet en ny sjanger 1700 - tallet, med navnet encyklopedien. Det er et omfattende leksikon, et oppslagsverk, som har fag artikler ordnet i alfabetisk rekkefølge etter artiklenes temaer. Formålet med denne encyklopedien var å samle all verdens informasjon i ett oppslagsverk slik at kunnskapen ble tilgjengelig for folket.

Folket fikk muligheten til å få en del informasjoner av å lese bøker som, romaner og fortellinger. Det ble mer vanlig at folket kom i kommunikasjon med hverandre, og på denne måten ble informasjoner lett spredt til folket.

mandag 2. februar 2015

Barokken


Barokken 

 Barokk oppstod i Italia på slutten av 1500 - tallet, først i malerkunst, skulptur, og arkitektur.
Roma er barokkens hovedstad. Barokken er navnet på en stilart, men er også betegnelsen på en epoke. Barokken oppsto altså i en periode med store uroligheter i Europa. 1600 - tallet ble ett av de blodigste i vår historie, med kriger, reformasjon og mot reformasjon, og kamp mellom pavemakt og verdslig makt. Den spredte seg raskt over hele Europa, og også til andre kunstarter, blant annet litteratur og musikk. Derfor blir hele 1600 - tallet for barokkens tidsperiode. Barokk kommer fra det portugisiske ordet barroco, som betyr en uregelmessig formet perle.


En av de store mesterne i høy renessansens Italia var, Michelangelo. Han var en italiensk poet, arkitekt, maler og ingeniør som ble født i 1475 - tallet og døde i 1564 - tallet. Han konstruerte den kolossale kuppelen som bekroner Peterskirken.
Barokkens mest fremtredende trekk i malerkunsten er svulmende, pompøse og detaljrike former med dramatiske og dynamiske effekter.




Her er et bilde av Peterskirken i Vatikanet i Roma. Det har blitt brukt søyler og skulpturer som er nesten integrert i bygget. Søyler og skulpturer var ganske kjent i Barokken. Det ga et veldig dynamisk inntrykk.