Oppgave. 3 Klassisismen

Oppgave. 3 Klassisismen 

1) Ordet klassisk betyr mønstergyldig eller forbilledlig.

2) Klassisismen var en reaksjon mot barokken. Barokkdikterne utnyttet de litterære virkemidlene maksimal, i tekster som lovpriste Gud og hans skaperverk. Klassisistene vendte tilbake til et enklere uttrykk, og de brukte mindre plass på følelser og mer på logikk.

3)

Oppgave 2. Opplysningstiden

Oppgave. 2 Opplysningstiden

1) Det som kjennetegner opplysnings filosofien, var troen på fornuften. Dette var en tankeretning som oppstod i England, og som senere spredte seg til Frankrike, Tyskland og videre. I Frankrike var opplysnings filosofien også en forutsetning for den franske revolusjonen som fant sted i 1789. 

Opplysnings filosofiene mente at menneskene var kuet av autoritets tro og tradisjoner, som betyr at de hadde stor tiltro til kirken og de større makter, noe som første til at dem ble utnyttet. De mente det var viktig at menneskene skulle gjøre seg opp en mening om naturen, mennesket og samfunnet, så ville de bruke fornuften og sansene sine.   

2) Voltaire var en fransk historiker og forfatter av essay og filosofiske avhandlinger i opplysningstiden. Voltaire er kjent for sin skarpe intelligens og for å være en tidlig og modig talsmann for menneskerettigheter, inkluder religionsfrihet og frihandel.

Voltaire kritiserte kirken, som han mente bidrog til å umyndiggjøre folk og fremme intoleranse. Hele sitt liv drev han kamp mot sensur, intoleranse og maktovergrep. Voltaire mente at alle mennesker hadde innebygd en rettforståelse med utspring i naturretten. Han ville lære menneskene å bruke sin tanke og fornuft i stedet for å følge gamle autoriteter på vitenskapens og religionens område. Voltaire kjempet mot kirkens makt, mot religiøs undertrykkelse og blind tro på kirkens læresetninger, dogmer, som han mente hindret åndelig og kulturell fremgang. 

3) Jean - Jacques Rousseau var en sveitsisk - fransk filosof og musiker fra opplysningstiden. Han kom i opposisjon til samtidens tendens til flatbunnet fornufts dyrking og framstod som naturens og følelsenes apostel. Derfor ble han en viktig impulsgiver for romantikken. 

Rousseau mente at samfunns pakten som ligger til grunn for statsdannelser, er å forstå som en avtale individene inngår for å beskytte sin frihet og sine rettigheter. Derfor overdrar den enkelte sin vilje til en vi kaller, allmennvilje. Allmennviljen er en over individuell og enhetlig vilje rettet mot det felles beste.

Opppgave 1. Nye vilkår for litteraturen på 1700 - tallet

Oppgave 1. nye vilkår for litteraturen på 1700 - tallet

Klassisismen er betegnelsen på en periode i kunst, arkitektur og litteratur på 1700 - tallet. Klassisismen plasseres i opplysningstiden. På 1700 - tallet blomstret handelen, og førte til økonomisk oppgang i flere europeiske land.

Hvordan fikk litteraturen bedre vilkår på 1700 - tallet? 

På 1700 - tallet var det økt fokus på at alle skulle gå på skole slik at de kunne lære å lese. Barn fikk muligheten til å lære om kristendommen på skolen.
Det ble oppfunnet en ny sjanger 1700 - tallet, med navnet encyklopedien. Det er et omfattende leksikon, et oppslagsverk, som har fag artikler ordnet i alfabetisk rekkefølge etter artiklenes temaer. Formålet med denne encyklopedien var å samle all verdens informasjon i ett oppslagsverk slik at kunnskapen ble tilgjengelig for folket.

Folket fikk muligheten til å få en del informasjoner av å lese bøker som, romaner og fortellinger. Det ble mer vanlig at folket kom i kommunikasjon med hverandre, og på denne måten ble informasjoner lett spredt til folket.

Barokken

Barokken 

 Barokk oppstod i Italia på slutten av 1500 - tallet, først i malerkunst, skulptur, og arkitektur.
Roma er barokkens hovedstad. Barokken er navnet på en stilart, men er også betegnelsen på en epoke. Barokken oppsto altså i en periode med store uroligheter i Europa. 1600 - tallet ble ett av de blodigste i vår historie, med kriger, reformasjon og mot reformasjon, og kamp mellom pavemakt og verdslig makt. Den spredte seg raskt over hele Europa, og også til andre kunstarter, blant annet litteratur og musikk. Derfor blir hele 1600 - tallet for barokkens tidsperiode. Barokk kommer fra det portugisiske ordet barroco, som betyr en uregelmessig formet perle.


En av de store mesterne i høy renessansens Italia var, Michelangelo. Han var en italiensk poet, arkitekt, maler og ingeniør som ble født i 1475 - tallet og døde i 1564 - tallet. Han konstruerte den kolossale kuppelen som bekroner Peterskirken.
Barokkens mest fremtredende trekk i malerkunsten er svulmende, pompøse og detaljrike former med dramatiske og dynamiske effekter.




Her er et bilde av Peterskirken i Vatikanet i Roma. Det har blitt brukt søyler og skulpturer som er nesten integrert i bygget. Søyler og skulpturer var ganske kjent i Barokken. Det ga et veldig dynamisk inntrykk.

Hei og velkommen til bloggen min!

Hei og velkommen til Norsk - bloggen min!

Jeg er en elev på Stovner videregående skole, der jeg går i mitt andre år på studiespesialisering, og her vil jeg dele ut mine besvarelser på oppgaver som jeg får delt inn i norsk timen!

Om lukter

                                        Om lukter

Oppgave 3)

I dette innlegget skal jeg gjøre et annet  oppgave som handler om lukter, og vise mine besvarelser slik at det også kan være et hjelpemiddel for andre som leser bloggen. 

Essayet om lukter er mer sjenerelt tema og ikke samfunnskatuelt tema, fordi vedkommende kommer med sine personlige meninger der han utdyper at kvinner lukter vondt. Han mener at kvinner lukter godt, når ikke lukten kjennes. I dette sitatet mener han tydeligvis at de lukter vondt og at de lukter godt dersom lukten ikke kjennes.

Michael de Montaigne (forteller om synet sitt om lukter), var en fransk adelsmann, statsmann, filosof og forfatter. han kom fra en mektig kjøpmanns familie i Bordeaux i Frankrike.

"Om luter", handler om Montaignes oppfatning av lukter. Montaigne forteller om sitt syn på lulter, hva han forbinder med lukter, og han trekker inn andres meninger om deres synspunkt om lukter.

Essaytrekk som vi kan finne i teksten er at Montaigne deler sine meninger og tanker om temaet. Han kommer med sine personlige meninger og et annet essaytrekk kan være at han trekker inn humor for å gjøre teksten mer spennende og interessant.

Teksten forteller om at det er ganske viktig at både kvinner og menn legger vekt på at de må lukte godt, for å ikke irritere andres luktesanse.

Shakespeare og den engelske renessansen

Oppgave A)

 Personen som blir omtalt i stykket er Hamlet, og konflikten er å risikere å dø selv for å gjøre opp til en urett som onkelen hans har begått.

Vedkommende er en renessanseperson, dersom de har sverdet i hånden og ordet i munnen.

Oppgave B)

Motivet i diktet er kjærlighet. Forskjellen mellom "Sonett til Laura" og "Sonett 18" er at Sonett til Laura er litt mer trist enn Sonett 18. I tillegg så er rim mønsteret til "Sonette til laura" abab cdcd efef gg, mens rim-mønsteret til "Sonette 18" er abba abba cdc dcd.

Norsk versjon av "Sonette 18"

Skal jeg sammenligne deg med en sommers dag?

Du er bare deiligere og mildere

Harde vinder kan ryste de høyt elskede spirer i mai

Og sommerens tid er lånt oss altfor kort.

Av og til skinner himmelens øye for varmt

Og ofte er dens gylne glans dempet ned

Og alt skjønt fra skjønt vil i blant gå bort.

Tilfeldig, eller ved naturens skiftende, utrimmede kurs

Men din evige sommer skal ikke svinne

Eller miste herredømmet over det skjønne du eier

Heller ikke skal døden få skryte av at du vandrer i hans skygge.

Når du i evige linjer skal vokse.

Så lenge som menn kan puste og øyne kan se

Så lenge lever dette og dette gir liv til deg.